En familiejul, fortalt trinn for trinn
Desember, en familie på fire og en app som ble åpnet tjue ganger i uka. Slik gikk det hos oss, i riktig rekkefølge – fra den første kontoen til den siste gaven som ble pakket opp på julaften. Ved hvert trinn: guiden som går mer i dybden.
Familien i denne historien
- Tom, som forteller historien
- Emma, samboeren hans
- Jakob, sønnen deres på 14
- Leo, sønnen deres på 3
- Hilde, Toms mor
- Farmor Randi, Toms bestemor
- Kristin, søsteren hans
- Bjørn, broren hans
- Noah, Bjørns sønn
- Tante Sissel
Julen vår, kapittel for kapittel
Vi er fire, og ikke alle har konto
Emma og jeg opprettet kontoene våre på fem minutter, og det samme gjorde Jakob, tenåringen vår på 14. Minstemann Leo er 3 – han får ingen konto. I stedet la jeg ham til som et familiemedlem jeg selv tar meg av. Listen hans styrer jeg – og siden det er han som skal skjemmes bort, og ikke jeg, ser jeg reservasjonene som blir gjort på den, og kan reservere selv.
Les mer: Familie- & pårørendeadministrasjon
Én gruppe for familien, tre veier inn
Jeg opprettet en gruppe, «Familien». Bjørn, broren min, satt ved siden av meg i sofaen og skannet QR-koden på skjermen min. Foreldrene mine og farmor Randi fikk en lenke på melding. Tante Sissel hadde jeg bare på telefonen: jeg leste opp en sekssifret kode for henne. Tre forskjellige veier inn, én gruppe.
Les mer: Deling & Invitasjoner
Hver sin liste – og to datoer som endrer alt
Hver liste har to datoer: datoen for selve feiringen, og dagen da jeg får vite hvem som har gitt meg hva. Fram til julaften reserverer, prater og planlegger de andre – og jeg ser ingenting før den andre datoen. Det er hele poenget: listen min er åpen for alle, bortsett fra det som ville avslørt overraskelsen.
Les mer: Datoer & Arrangementer
To om Leos liste
Å styre listen til en treåring alene blir fort en gjettelek. Derfor delte jeg styringen av Leos liste med Emma: hun legger inn sine egne ideer, ser reservasjonene akkurat som jeg, og kan reservere selv. To personer, én liste og samme oversikt over hva som allerede er tatt.
Les mer: Familie- & pårørendeadministrasjon
Redaktørrollen, lånt ut en ettermiddag
Farmor Randi opprettet kontoen sin, åpnet listen sin… og stoppet etter tre linjer. På telefonen ramset hun opp ti ganger så mange. Kristin, søsteren min, besøker henne hver onsdag, så jeg gjorde henne til redaktør i gruppen, og de fylte ut listen sammen, side om side ved bordet – den nøyaktige tittelen på romanen, merket på teen, størrelsen på hanskene.
Den rollen kan ikke deles opp: den gjelder alle listene i gruppen, ikke bare listen til farmor Randi. Den som er med og organiserer, får beholde den; er det bare snakk om en hjelpende hånd, låner man den ut og fjerner den igjen etterpå. Og den rører aldri Kristins egen overraskelse: selv som redaktør ser hun fortsatt ingenting av det som blir reservert på hennes egen liste.
Les mer: Familie- & pårørendeadministrasjon
Svigerfamilien ser barna, ikke oss
Foreldrene til Emma har sin egen gruppe, og de har invitert oss inn. Der har jeg delt Leos liste, og Jakob har delt sin. Den samme listen finnes altså i begge gruppene: på begge sider ser man hva som allerede er tatt, uten at navnene vandrer fra den ene familien til den andre. Slutt på doble gaver mellom de to familiene. Våre egne lister blir hjemme hos oss.
Les mer: Private lister
Leketøysbutikken, strekkoden og kameraet
Lørdag, leketøysavdelingen. Leo peker, jeg skanner: leken havner på listen hans med navn og bilde. To esker hadde ikke lenger en lesbar strekkode – dem tok jeg bilde av, og ideen ble nesten fylt ut av seg selv.
Les mer: MobilappAutomatisk produktutpakking
Samme skanning, bare motsatt vei
To hyller lenger bort ser jeg spillet nevøen min Noah hadde satt på listen sin. Jeg skanner det: appen kjenner det igjen på hans liste og foreslår at jeg reserverer det. Det var i boks før jeg kom til kassa – ingen andre kommer til å kjøpe det.
Les mer: MobilappReservasjoner & Bidrag
«En morsom pysj» – og fem hjerter på noe annet
På min egen liste har jeg ikke alltid en konkret idé, og det er helt greit: «en morsom pysj», ingenting mer – så får de andre bestemme. Romanen jeg virkelig gledet meg til, fikk derimot fem hjerter. Da er ingen i tvil om hva som ville gjort meg gladest.
Les mer: Private lister
Jakob på mobilen, Emma på PC-en
Jakob leter på mobilen: når han finner noe, deler han produktsiden til appen, og så er ideen opprettet. Emma sitter heller ved PC-en: hun har installert nettleserutvidelsen og legger til ideer med ett klikk rett fra nettbutikken, uten å forlate siden.
Les mer: MobilappNettleserutvidelse
Mamma visste det før meg
Mamma hadde slått på varsler på telefonen: i samme sekund som Jakob la til ideen sin, visste hun det. Selv hadde jeg ikke slått på noe som helst – og likevel ventet telleren i varselsenteret på meg da jeg åpnet appen om kvelden, med alt jeg hadde gått glipp av. Varsler på telefonen velger man selv; telleren er der uansett.
Les mer: Varsler
Tre ideer festet øverst
Leos liste ble faretruende lang. Emma, som styrer listen sammen med meg, festet de tre ideene vi ikke ville gå glipp av øverst: der blir de stående for alle. Maks tre – det er nettopp det som gjør dem nyttige.
Les mer: Private lister
Seks glass, tre personer
Emma ville gjøre glassettet sitt komplett: hun ønsket seg seks glass. Mamma reserverte to, Kristin tre, og jeg tok det siste. Alle så hva som var igjen – ingen dukket opp med alle seks.
Les mer: Reservasjoner & Bidrag
«Hvem er med?»
Hodetelefonene Jakob ønsket seg, lå et godt stykke over det vi pleier å gi. Bjørn foreslo at flere skulle spleise: han la inn sin andel og startet så en samtale under selve ideen, skjult for Jakob: «jeg legger inn 700 kr, hvem tar resten?» To svar senere hadde alle lagt inn sin del. Så satte han strek: hodetelefonene ble markert som reservert – én gang, gitt av flere sammen.
Merket som endrer seg foran øynene mine
En kveld så jeg på listen til Kristin: merket «Gitt» dukket opp på en idé, rett foran øynene mine, uten at jeg rørte noe. Noen hadde nettopp tatt den, i andre enden av landet.
Les mer: Sanntidssamarbeid
Sykkelen som ikke sto på noen liste
Jeg hadde visst siden sommeren at jeg skulle gi nevøen min Noah en sykkel, og den sto ikke på noen liste. Jeg sa bare fra til de andre: de ser at den er tatt, og han aner ingenting. To sykler til samme gutt – det lar seg ikke rette opp.
Les mer: Gaver utenfor listen
Status før julehandelen
Midt i desember viste én skjerm meg hvor jeg sto: det jeg hadde reservert, min andel av hodetelefonene og sykkelen jeg hadde sagt fra om. Slutt på krøllete lapper nederst i lomma.
Les mer: Reservasjoner & Bidrag
Morgenen etter
På datoen jeg hadde valgt – første juledag – åpnet listen min seg. Jeg så hvem som hadde gitt meg hva – og ikke minst de små hilsenene de skrev da de reserverte. Det var den siden jeg leste to ganger.
Les mer: Datoer & Arrangementer
Og til neste år
Den 2. januar opprettet jeg en memoliste: en liste bare jeg kan se. Der noterer jeg hele året ideene som dukker opp, uten å vise dem til noen. Neste november trenger jeg bare å flytte dem over til den ordentlige listen min.
Les mer: Memo-lister
Ingenting av dette krevde spesiell planlegging. Bare noen lister, en gruppe eller to, og vissheten om at ingen kom til å pakke opp den samme gaven to ganger.
Opprett min første listeSkjermbildene på denne siden viser den engelske versjonen, men selve appen vises på ditt eget språk. Navnene, listene og beløpene du ser, er fiktive.